# Loft og knevegger: måleverdig areal, 1,9 m-regelen og TEK17

> Hva er en knevegg, og hvor mye av loftet teller som BRA? Slik virker 1,9 m- og 0,6 m-regelen i NS 3940, og dette krever TEK17 av rom under skråtak.

- Type: Guide
- Publisert: 2026-09-30
- Oppdatert: 2026-09-30
- Forfatter: House Madness
- Nettside: https://housemadness.app/artikler/loft-knevegg-maleverdig-areal/
- Emner: loft, knevegg, måleverdig areal, NS 3940, BRA, TEK17, innrede loft

---

**Kort svar:** Under skråtak er gulvarealet **måleverdig** etter NS 3940 der den frie høyden er minst **1,90 m**, og i tillegg **0,60 m** utover fra 1,90 m-linjen, målt horisontalt. Et rom må ha 1,90 m fri høyde over en bredde på minst 0,60 m for å telle i det hele tatt. Hvor 1,90 m-linjen havner, avhenger av **kneveggshøyden** og **takvinkelen**. For rom der folk skal oppholde seg, stiller TEK17 egne krav: minst 2,4 m romhøyde i nye rom, 2,2 m ved bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel i en eksisterende bolig og 2,0 m hvis boligen i tillegg ble omsøkt før 1. juli 2011. Deler av rommet kan være lavere under skråtaket. I tillegg kommer krav til dagslys, rømning og trapp.

## Hva er en knevegg?

- **Knevegg:** den lave veggen mellom loftsgulvet og skråtaket. Store norske leksikon beskriver den som [en halvvegg eller lavere vegg over øverste bjelkelag](https://snl.no/knevegg) som gir større loftshøyde eller høyere fasade.
- **Kneveggshøyde:** den innvendige høyden fra loftsgulvet til undersiden av skråhimlingen, målt der kneveggen står.
- **Innvendig knevegg:** en lav skillevegg lenger inn på gulvet, med et kott for oppbevaring bak.
- **Hanebjelke:** en vannrett bjelke mellom sperrene høyt oppe i taket. Hanebjelkene kan danne et flatt himlingsparti øverst.
- **Fri høyde:** avstanden fra ferdig gulv til undersiden av himling, bjelke eller tak.
- **1,90 m-linjen:** linjen på gulvet der den frie høyden er nøyaktig 1,90 m.

## Hva er måleverdig areal etter NS 3940?

NS 3940 *Areal- og volumberegninger av bygg* er standarden som bestemmer hvordan bruksareal (BRA) måles. Den selges av [Standard Norge](https://www.standard.no/fagomrader/bygg-anlegg-og-eiendom/areal-og-volumberegninger-av-bygg-ns-3940/). Reglene for skråtak er gjengitt blant annet i [DiBKs veiledning til TEK17 § 5-4](https://www.dibk.no/regelverk/byggteknisk-forskrift-tek17/5/5-4) og i [Byggordboka](https://www.byggordboka.no/artikkel/les/maleverdig-areal):

1. Et rom eller en del av et rom er **måleverdig** når den frie høyden er minst 1,90 m over en bredde på minst 0,60 m.
2. Under skråtak regnes arealet med **0,60 m utenfor 1,90 m-linjen**, målt horisontalt på gulvet.
3. Står det en vegg innenfor denne sonen på 0,60 m, for eksempel en innvendig knevegg, stopper det måleverdige arealet ved veggen.

Kottet bak en innvendig knevegg vurderes for seg. Det har som regel for lav høyde til å bli måleverdig.

### Hvordan finner jeg 1,90 m-linjen?

Med rett skråhimling kan du regne den ut selv. Avstanden fra kneveggen til 1,90 m-linjen er

**(1,90 m − kneveggshøyden) ÷ tan(takvinkelen)**

Tangens til 45° er 1, til 40° omtrent 0,84 og til 35° omtrent 0,70. Det måleverdige arealet begynner 0,60 m nærmere kneveggen enn 1,90 m-linjen. Tabellen viser et loft med kneveggshøyde 1,0 m:

| Takvinkel | 1,90 m-linjen fra kneveggen | Måleverdig fra kneveggen | Høyde der måleverdig areal begynner |
| --- | --- | --- | --- |
| 30° | 1,56 m | 0,96 m | 1,55 m |
| 35° | 1,29 m | 0,69 m | 1,48 m |
| 40° | 1,07 m | 0,47 m | 1,40 m |
| 45° | 0,90 m | 0,30 m | 1,30 m |

Tallene er ren geometri. De forutsetter at himlingen følger takvinkelen fra toppen av kneveggen, og at høyden er målt fra ferdig gulv.

**Eksempel:** Et loft er 8,0 m bredt innvendig mellom kneveggene og 10 m langt. Kneveggene er 1,0 m høye, og takvinkelen er 40°. Da ligger 1,90 m-linjen 1,07 m fra hver knevegg, og det måleverdige arealet begynner 0,47 m fra hver knevegg. Av 80 m² gulv blir rundt **70,5 m² måleverdig**, mens bare 58,5 m² har 1,90 m eller mer under taket. Den delen av gulvet som har minst 2,4 m høyde, er bare rundt 4,7 m bred. Et hanebjelkelag høyere enn 1,90 m endrer ikke det måleverdige arealet.

### Hva betyr BRA-i, BRA-e og ALH?

NS 3940:2023 ble fastsatt høsten 2023. Fra 1. januar 2024 bruker takstbransjen og eiendomsmeglere de nye arealbegrepene når boliger måles og selges, og P-rom og S-rom er faset ut. Eiendom Norge har en [oversikt over de nye reglene](https://eiendomnorge.no/nyheter/nye-regler-for-arealmaling-article2623-919.html).

- **BRA-i:** internt bruksareal, innenfor boenheten.
- **BRA-e:** eksternt bruksareal, rom utenfor boenheten som hører til den, som boder.
- **BRA-b:** innglasset balkong, veranda eller altan.
- **TBA:** terrasse- og balkongareal.
- **ALH:** areal med lav himlingshøyde. Det måles som BRA, men uten kravet til høyde, og skal alltid oppgis sammen med BRA. BRA og ALH til sammen kalles gulvareal (GUA).

For et loft betyr det at arealet under den laveste delen av skråtaket kan oppgis som ALH ved salg, selv om det ikke er måleverdig.

### Teller et uinnredet loft med i BRA?

Ja, når du regner grad av utnytting for en byggesak. DiBKs veiledning sier at uinnredede bygningsvolumer som oppfyller kravene til høyde og bredde, skal regnes med. Det spiller ingen rolle om rommet er tilgjengelig, eller om det mangler gulv, vinduer eller isolasjon. Et kaldloft med god takhøyde kan altså allerede telle med i utnyttelsen av tomta.

TEK17 § 5-4 viser til NS 3940:2012 når bruksarealet skal regnes ut for grad av utnytting. I juni 2025 sendte DiBK på [høring et forslag](https://hoering.dibk.no/Hoering/3508) om å gå over til NS 3940:2023 og innføre begrepene utnyttet bruksareal og utnyttet bebygd areal. Vi har ikke kunnet bekrefte om endringen er vedtatt. Sjekk gjeldende § 5-4 før du regner på en søknad. Reglene for 1,90 m og 0,60 m under skråtak er de samme i begge utgavene.

## Hvilke krav stiller TEK17 til rom under skråtak?

Et **rom for varig opphold** er et rom der folk er i lengre tid, som stue, soverom og arbeidsrom. Kravene til romhøyde står i [TEK17 § 12-7](https://www.dibk.no/regelverk/byggteknisk-forskrift-tek17/12/ii/12-7) med DiBKs veiledning. DiBK har egne, lempeligere løsninger for [bruksendring i eldre boliger](https://www.dibk.no/bygge-eller-endre/bruksendring-i-eldre-boliger).

| Krav | Nytt rom for varig opphold | Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel i eksisterende boenhet | Samme, i bolig omsøkt før 1. juli 2011 |
| --- | --- | --- | --- |
| Romhøyde | Minst 2,4 m | Minst 2,2 m | Minst 2,0 m |
| Rom under skråtak | Deler av rommet kan være lavere | Deler av rommet kan være lavere | Deler av rommet kan være lavere |
| Dagslys | Etter TEK17 § 13-7 | Etter TEK17 § 13-7 | Ett vindu som oppfyller kravene til rømningsvindu og vender mot friluft, regnes som nok |
| Rømning | Sikker rømningsvei, ofte et rømningsvindu | Samme | Samme |

Veiledningen sier at deler av et rom kan ha lavere høyde, for eksempel under skråtaket, når det ikke går ut over bruken av rommet.

**Rømningsvindu:** Etter veiledningen til [TEK17 § 11-13](https://www.dibk.no/regelverk/byggteknisk-forskrift-tek17/11/iv/11-13) må vinduet ha en fri åpning på minst 0,5 m i bredden og 0,6 m i høyden, og bredde pluss høyde skal være minst 1,5 m. Det må være lett å åpne uten verktøy, og underkanten bør normalt ikke være høyere enn 1,0 m over gulvet. Det er også grenser for hvor høyt over bakken vinduet kan ligge.

Andre krav gjelder også, blant annet til trapp (§ 12-14), brannsikkerhet, ventilasjon og energi. Spør kommunen hvilke krav som gjelder for ditt tiltak.

## Hva betyr dette når du planlegger å innrede loftet?

1. **Mål opp loftet.** Du trenger innvendig bredde, kneveggshøyde, takvinkel og høyden til eventuelle hanebjelker.
2. **Tegn 1,90 m-linjen og kravlinjen.** Kravlinjen er der høyden er 2,4, 2,2 eller 2,0 m, alt etter hvilket krav som gjelder for deg. Rommene må ha nok gulv med full høyde til å fungere.
3. **Planlegg trappen tidlig.** Trappen tar plass i etasjen under og trenger fri høyde over seg. Den avgjør ofte om loftet kan brukes.
4. **Plasser vinduene.** Hvert oppholdsrom trenger dagslys, og soverom trenger som regel en rømningsvei. Takvinduer som skal brukes til rømning, må oppfylle de samme kravene til åpning.
5. **Få bjelkelaget vurdert.** Et bjelkelag som er laget for et kaldloft, er ikke nødvendigvis dimensjonert for boliglast. Det må en rådgivende ingeniør bygg (RIB) vurdere.
6. **Avklar søknaden.** Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel innenfor samme boenhet kan du søke om selv etter byggesaksforskriften [§ 3-1](https://www.dibk.no/regelverk/sak/2/3/3-1), så lenge du ikke endrer bærende konstruksjoner. Må bjelkelaget forsterkes, taket heves eller det bygges ark eller kvist, trenger du ansvarlige foretak. Det gjelder også hvis loftet skal bli en egen boenhet.
7. **Sjekk planen for tomta.** Høyere knevegger, arker og kvister kan øke både det måleverdige arealet og byggehøyden. Da må du sjekke grensene for utnyttelse og høyde i reguleringsplanen.

Dette er grepene som gir mer måleverdig areal:

| Grep | Virkning |
| --- | --- |
| Høyere knevegg | 1,90 m-linjen flytter seg mot ytterveggen |
| Brattere tak | Høyden øker raskere innover fra kneveggen |
| Ark eller kvist | Gir full høyde i et parti av rommet |
| Å fjerne en innvendig knevegg | Arealet kan telle helt ut til 0,60 m-grensen |

Les også guiden [Er veggen bærende?](https://housemadness.app/artikler/er-veggen-baerende/) før du flytter vegger på loftet, og [søknadstegninger](https://housemadness.app/artikler/soknadstegninger-hva-kommunen-krever/) for hva snittet må vise.

## Hvordan viser House Madness 1,90 m-linjen?

House Madness er vårt eget produkt, og lofter er en av grunnene til at vi lagde det. Velg **Lag loft fra etasjen under**, og juster takvinkel og kneveggshøyde. Kneveggshøyden er definert slik du måler den: fra loftsgulvet til skråhimlingen ved kneveggen. Planen viser 1,90 m-linjen og 0,60 m-sonen mens du drar, med måleverdig areal per rom og per etasje og takhøyden der markøren står. Snittet på søknadstegningene viser kneveggen, takvinkelen og 1,90 m-linjen. Du kan også legge inn innvendige knevegger med lagring bak.

Arker, kvister og takvinduer er ikke med ennå. De står på planen vår. Se hjelpeartikkelen om [loft, tak og knevegger](https://housemadness.app/hjelp/loft-og-knevegger/), eller [prøv selv i appen](https://housemadness.app/app/). Arealanalysen er et hjelpemiddel. Areal i en søknad eller et salgsoppgjør må fortsatt måles og kontrolleres etter standarden.

## Oppsummert

- Under skråtak er arealet **måleverdig** der fri høyde er minst **1,90 m**, pluss **0,60 m** horisontalt utover fra 1,90 m-linjen.
- **Kneveggshøyden** og **takvinkelen** bestemmer hvor linjen havner. Du kan regne den ut med formelen over.
- Et **uinnredet loft** med nok høyde teller allerede med i BRA når grad av utnytting beregnes.
- TEK17 krever **2,4 m** i nye oppholdsrom, **2,2 m** ved bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel i eksisterende boliger og **2,0 m** ved slik bruksendring i boliger omsøkt før 1. juli 2011. Deler av rommet kan være lavere.
- Du kan søke selv om bruksendring innenfor boligen, men **endringer i bærende konstruksjoner** krever ansvarlige foretak og en RIB.

## Vanlige spørsmål

### Hva er måleverdig areal på et loft?

Etter NS 3940 er arealet måleverdig der den frie høyden er minst 1,90 m over en bredde på minst 0,60 m. Under skråtak regnes i tillegg 0,60 m utover fra 1,90 m-linjen, målt horisontalt, eller fram til en vegg hvis den står nærmere.

### Hva er en knevegg?

En knevegg er den lave veggen mellom loftsgulvet og skråtaket. Kneveggshøyden bestemmer, sammen med takvinkelen, hvor langt inn på gulvet 1,90 m-linjen kommer.

### Hvor høyt under taket må et soverom på loftet være?

Etter TEK17 § 12-7 med DiBKs veiledning er minstehøyden 2,4 m for nye rom for varig opphold, 2,2 m ved bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel i en eksisterende boenhet, og 2,0 m hvis boligen ble omsøkt før 1. juli 2011. Deler av rommet kan være lavere under skråtaket.

### Må jeg søke for å innrede loftet?

Ja. Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel er søknadspliktig. Du kan søke selv når det ikke gjøres endringer i bærende konstruksjoner. Må bjelkelaget forsterkes, taket heves eller det bygges ark eller kvist, trenger du ansvarlige foretak.

### Teller et uinnredet loft med i BRA?

Ja. Ved beregning av grad av utnytting regnes måleverdige bygningsvolumer med i bruksarealet selv om de ikke er innredet, isolert eller har gulv.

### Hva betyr BRA-i, BRA-e og ALH?

Det er arealbegreper i NS 3940:2023. BRA-i er bruksareal innenfor boenheten, og BRA-e er bruksareal utenfor boenheten som hører til den, som boder. ALH er areal med lav himlingshøyde, som ikke er måleverdig, men som kan oppgis sammen med BRA.

## Kilder

1. [Standard Norge: Areal- og volumberegninger av bygg (NS 3940)](https://www.standard.no/fagomrader/bygg-anlegg-og-eiendom/areal-og-volumberegninger-av-bygg-ns-3940/)
2. [Standard Norge: Presentasjon av NS 3940:2023 (Vidar Aarnes)](https://standard.no/globalassets/kurs-arrangement-og-radgiving/standard-morgen-og-andre-arr/areal--og-volumberegninger/ns_3940_2023_standard_morgen_aarnes.pdf)
3. [DiBK: TEK17 § 5-4 Bruksareal (BRA)](https://www.dibk.no/regelverk/byggteknisk-forskrift-tek17/5/5-4)
4. [DiBK: TEK17 § 12-7 Krav til utforming av rom og annet oppholdsareal](https://www.dibk.no/regelverk/byggteknisk-forskrift-tek17/12/ii/12-7)
5. [DiBK: TEK17 § 11-13 Utgang fra branncelle](https://www.dibk.no/regelverk/byggteknisk-forskrift-tek17/11/iv/11-13)
6. [DiBK: Bruksendring i eldre boliger](https://www.dibk.no/bygge-eller-endre/bruksendring-i-eldre-boliger)
7. [DiBK: Byggesaksforskriften § 3-1 Mindre tiltak på bebygd eiendom](https://www.dibk.no/regelverk/sak/2/3/3-1)
8. [DiBK: Høring om endringer i TEK17 kapittel 5 og 6 (2025)](https://hoering.dibk.no/Hoering/3508)
9. [Eiendom Norge: Nye regler for arealmåling](https://eiendomnorge.no/nyheter/nye-regler-for-arealmaling-article2623-919.html)
10. [Byggordboka: Måleverdig areal](https://www.byggordboka.no/artikkel/les/maleverdig-areal)
11. [Store norske leksikon: Knevegg](https://snl.no/knevegg)
12. [Lovdata: Byggteknisk forskrift (TEK17)](https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-06-19-840)

---

© House Madness – https://housemadness.app/