# Søknadstegninger: dette krever kommunen av tegningene dine

> Situasjonsplan, plantegninger, snitt og fasader: målestokk, mål, høyder, avstand til nabogrense og terreng, og når du kan søke selv uten ansvarlig foretak.

- Type: Guide
- Publisert: 2026-09-30
- Oppdatert: 2026-09-30
- Forfatter: House Madness
- Nettside: https://housemadness.app/artikler/soknadstegninger-hva-kommunen-krever/
- Emner: søknadstegninger, byggesøknad, situasjonsplan, plantegning, snittegning, fasadetegning

---

**Kort svar:** Kommunen vil normalt ha fire typer tegninger: en **situasjonsplan** i målestokk 1:500 som viser hvor tiltaket står på tomta og hvor langt det er til nabogrense, andre bygninger og vei, og **plantegninger**, **snittegninger** og **fasadetegninger** i 1:100. Tegningene skal være målsatt, vise høyder målt fra gjennomsnittlig planert terreng, vise terrenget før og etter, og skille tydelig mellom det som finnes, det som er nytt og det som skal rives. Mindre tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-4 kan du søke om selv. Andre søknadspliktige tiltak krever ansvarlige foretak etter § 20-3.

Kravene i denne guiden bygger på byggesaksforskriften, veiledningen fra Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) og det Oslo og Bærum skriver om tegninger. Kommunene har litt ulike detaljkrav. Les derfor alltid siden til din egen kommune før du sender inn.

## Hvilke tegninger krever kommunen?

Byggesaksforskriften [§ 5-4](https://www.dibk.no/regelverk/sak/2/5/5-4) sier at utformingen av tiltaket skal vises på tegninger og plasseringen på en situasjonsplan. I veiledningen skriver DiBK at det normalt holder med fasade-, snitt- og plantegninger «i normal detaljeringsgrad og målestokk 1:100».

| Tegning | Vanlig målestokk | Dette skal den vise |
| --- | --- | --- |
| Situasjonsplan | 1:500 (1:1000 ved store tiltak) | Plassering, ytre mål, møneretning, avstand til nabogrense, bygninger, vei og ledninger, adkomst, parkering og nytt terreng |
| Plantegning | 1:100 | Hver etasje som berøres, rommenes bruk og areal, mål, dører, vinduer og snittlinjer |
| Snittegning | 1:100 | Etasjehøyder, takhøyder, takvinkel, gesims- og mønehøyde, terreng før og etter |
| Fasadetegning | 1:100 | Alle sider som endres, med vinduer, dører, høyder og terreng før og etter |

Fire begreper du må kunne:

- **Situasjonskart** er kartutsnittet over eiendommen. Du bestiller det fra kommunen eller en kartleverandør.
- **Situasjonsplan** er situasjonskartet med tiltaket tegnet inn, målsatt og med avstander.
- **Snittegning** viser bygningen skåret over på høykant, slik at du ser etasjer, tak og terreng i samme bilde.
- **Fasadetegning** viser én side av bygningen rett forfra, med terrenget foran.

## Hvilken målestokk skal tegningene ha?

Plan, snitt og fasader tegnes normalt i **1:100**, og situasjonsplanen i **1:500**. Ved store tiltak kan situasjonsplanen være i 1:1000. Oslo kommune presiserer at [plan-, snitt- og fasadetegninger skal være i 1:100 og situasjonsplanen i 1:500](https://www.oslo.kommune.no/plan-bygg-og-eiendom/skal-du-bygge-rive-eller-endre/send-byggesoknad-selv/krav-til-tegninger/).

Det holder ikke at tegningen er laget i riktig målestokk. Den må også **skrives ut** i riktig målestokk, vanligvis på A4 eller A3. Skriv ut i 100 % størrelse, ikke «tilpass til siden», og sett målestokken på arket. En målestokklinje gjør det lett for saksbehandleren å kontrollere. Oslo ber dessuten om mål i centimeter eller millimeter, og om rette streker i stedet for frihåndstegning uten linjal.

## Hva må situasjonsplanen vise?

Du starter med et oppdatert [situasjonskart](https://www.as.kommune.no/tjenester/plan-bygg-og-eiendom/byggesak/skal-du-bygge-rive-eller-endre/situasjonskart). Mange kommuner tilbyr det gjennom kartportaler som e-Torg, Infoland eller ePlassen, ofte sammen med nabolisten du trenger til nabovarselet. Deretter tegner du inn:

- tiltaket, gjerne i farge eller med skravur, med ytre mål og møneretning
- korteste avstand til nabogrensen, til andre bygninger og til vei, og eventuelt til høyspentledninger og vann- og avløpsledninger
- endringer i adkomst og parkering
- terrengarbeider, med nye terrenglinjer
- nordpil og målestokk

Bærum kommune har en egen side med [krav til situasjonsplan](https://www.baerum.kommune.no/tjenester/plan-bygg-og-geodata/byggesak/hva-skal-du-bygge-rive-eller-endre/krav-til-situasjonsplan/). Kommunene ber typisk om tiltakets plassering og minste avstand til nabogrense, nærliggende bygninger, senterlinje vei og høyspentlinjer, og til vann- og avløpsledninger når det er relevant.

### Hvordan måles avstanden til nabogrensen?

Etter [TEK17](https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-06-19-840) § 6-3 er avstanden den korteste horisontale avstanden fra **fasadelivet**, altså ytterveggens utside, til nabogrensen. Takutstikk, gesimser, balkonger og lignende som stikker inntil 1,0 meter ut, regnes ikke med. Stikker en bygningsdel lenger ut, øker kravet til avstand med det som overstiger 1,0 meter.

### Hva sier 4-metersregelen?

Hvis reguleringsplanen eller kommuneplanen ikke bestemmer noe annet, skal en bygning etter [plan- og bygningsloven § 29-4](https://lovdata.no/lov/2008-06-27-71/%C2%A729-4) stå minst halvparten av høyden fra nabogrensen, og aldri nærmere enn 4 meter. Kommunen kan godkjenne kortere avstand når naboen har gitt skriftlig samtykke, eller når det gjelder garasjer, uthus og lignende mindre tiltak. Uten hjemmel i plan kan gesimshøyden ikke overstige 8 meter og mønehøyden 9 meter. Planen for området går foran disse reglene, så sjekk den først.

## Hva må plantegningene vise?

Lag én plantegning for hver etasje som berøres. Den skal vise:

- hva hvert rom skal brukes til (soverom, bad, bod) og **bruksareal per rom**, som Oslo krever
- ytre mål og hovedmål, slik at yttermålene for nye eller endrede deler kommer tydelig fram
- dører og vinduer
- snittlinjer med piler som viser hvor snittet er tatt
- hva som er eksisterende, nytt og revet

## Hva må snittegningen vise?

DiBK skriver i [veiledningen om tegning og plassering](https://www.dibk.no/verktoy-og-veivisere/atte-steg-fra-ide-til-ferdig-soknad/stegene-fra-ide-til-ferdig-soknad/steg-4-tegne-og-plassere-byggverket) at snittet skal vise takhøyden i hver etasje og høyden fra overkant gulv til overkant gulv mellom etasjene. I tillegg bør snittet vise:

- takvinkel i grader
- gesimshøyde og mønehøyde, inkludert taktekking
- eksisterende og nytt terreng
- kotehøyder når planen angir høyder i meter over havet

**Gjennomsnittlig planert terreng** er et tenkt, flatt plan som regnes ut fra hvor det ferdige terrenget møter grunnmuren rundt hele bygningen. Gesims- og mønehøyde måles fra dette planet, med mindre planbestemmelsene sier at høyden skal måles fra noe annet, for eksempel eksisterende terreng eller en bestemt kote.

Har bygningen loft med skråtak, er snittet også stedet der kneveggshøyden og takvinkelen kommer tydeligst fram. Les mer om det i guiden om [loft, knevegger og måleverdig areal](https://housemadness.app/artikler/loft-knevegg-maleverdig-areal/).

## Hva må fasadetegningene vise?

Fasadetegningene skal vise alle sider av bygningen som endres, og bygningen i sin helhet. Ved tilbygg og påbygg tar du med alle fasader der endringen synes. Oslo krever at fasadene viser terrenglinjer med både tidligere godkjent terreng og eventuelt nytt terreng, og at nye vinduer, dører, takvinduer og trapper er plassert og målsatt.

Vanlig praksis er å tegne eksisterende terreng stiplet og nytt terreng heltrukket. Fasadene skal også vise hvordan bygningen ligger i høyden i forhold til terrenget, med gesims- og mønehøyde.

## Hvordan viser du eksisterende, nytt og revet?

Når du endrer et eksisterende bygg, må saksbehandleren kunne se nøyaktig hva som endres. Flere kommuner ber om to sett tegninger: ett som viser dagens situasjon slik den sist ble godkjent, og ett som viser situasjonen etter endringen. Tre enkle regler:

1. **Nytt** tegnes med farge eller tydelig tykkere strek.
2. **Revet** tegnes stiplet eller med egen farge, og forklares i en tegnforklaring.
3. **Alle tegningene må stemme med hverandre.** Et vindu i plantegningen må finnes i fasaden, og høydene i snittet må være de samme som i fasaden.

## Når kan du søke selv, og når trenger du ansvarlige foretak?

Plan- og bygningsloven skiller mellom tiltak du kan søke om og gjennomføre selv, og tiltak som krever fagfolk med ansvarsrett.

- **§ 20-4, søknad uten ansvarsrett:** Du er selv ansvarlig for søknaden, tegningene og at tiltaket følger regelverket. Hvilke tiltak dette gjelder, står i byggesaksforskriften [§ 3-1](https://www.dibk.no/regelverk/sak/2/3/3-1).
- **§ 20-3, søknad med ansvarsrett:** En ansvarlig søker sender søknaden, og ansvarlige foretak prosjekterer og utfører arbeidet.

| Tiltak | Hvem kan søke | Hjemmel |
| --- | --- | --- |
| Tilbygg der samlet BRA eller BYA ikke overstiger 50 m² (kan i tillegg ha kjeller) | Du selv | pbl § 20-4, SAK10 § 3-1 |
| Frittliggende bygning som ikke skal brukes til beboelse, inntil 70 m² BRA eller BYA, én etasje (kan i tillegg ha kjeller) | Du selv | pbl § 20-4, SAK10 § 3-1 |
| Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel eller omvendt innenfor samme bruksenhet, for eksempel bod til soverom | Du selv | pbl § 20-4, SAK10 § 3-1 |
| Endring av bærende konstruksjoner, for eksempel å fjerne en bærevegg | Ansvarlig søker og ansvarlige foretak | pbl § 20-3 |
| Nytt bolighus, større tilbygg eller ny boenhet | Ansvarlig søker og ansvarlige foretak | pbl § 20-3 |

DiBK skriver at [inngrep i en bærende vegg eller søyle](https://www.dibk.no/bygge-eller-endre/arbeid-pa-eksisterende-bygg/barende-konstruksjoner) regnes som en vesentlig endring, og at du da må bruke ansvarlig søker. Se også guiden [Er veggen bærende?](https://housemadness.app/artikler/er-veggen-baerende/)

Noen mindre tiltak trenger ingen søknad i det hele tatt, men de må fortsatt følge plan og regelverk. DiBK har en oversikt over [hva du ofte kan bygge uten å søke](https://www.dibk.no/bygge-eller-endre/bygg-mer-uten-a-soke).

To praktiske ting når du søker selv:

- **Nabovarsel:** Naboene skal varsles etter pbl § 21-3, med situasjonsplan og tegninger, og de har to uker på seg til å komme med merknader.
- **Saksbehandlingstid:** Etter pbl § 21-7 skal kommunen behandle en søknad etter § 20-4 innen tre uker når den er komplett, tiltaket er i tråd med regelverket og ingen andre myndigheter må uttale seg. Hovedregelen for andre søknader er tolv uker.

Du kan sende søknaden digitalt. DiBK lister opp [digitale søknadstjenester for privatpersoner](https://www.dibk.no/verktoy-og-veivisere/andre-fagomrader/fellestjenester-bygg/tjenestene/tjenester-for-privatpersoner).

## Hvilke feil gjør folk oftest?

Disse manglene går igjen i kommunenes veiledninger:

1. **Feil målestokk.** Tegningen er skrevet ut «tilpasset siden», eller målestokken står ikke på arket.
2. **Situasjonsplan uten avstander.** Avstanden til nabogrense, andre bygg og vei mangler, eller nordpilen er borte.
3. **Gammelt eller hjemmelaget kart** i stedet for et oppdatert situasjonskart.
4. **Fasader uten terreng**, eller med bare det nye terrenget.
5. **Høyder uten referanse.** Gesims- og mønehøyde oppgis uten at det går fram hva de er målt fra.
6. **Uklart hva som er nytt.** Eksisterende, nytt og revet ser likt ut.
7. **Tegninger som ikke stemmer med hverandre**, for eksempel vinduer som bare finnes i plan eller i fasade.
8. **Rom uten navn og areal** i plantegningen.
9. **Uleselige skisser** tegnet på frihånd.
10. **Manglende sjekk av planen for området.** Tekna trekker fram at [manglende forståelse av plangrunnlaget](https://www.tekna.no/kurs/innhold/tre-vanlige-feil-nar-vi-skriver-byggesoknader/) er blant feilene som gir størst forsinkelser.

## Hvordan lager du søknadstegningene selv?

Du kan tegne for hånd med linjal, bruke et tegneprogram eller betale et tegnekontor. House Madness, som er vårt eget produkt, er laget for akkurat denne jobben. Du tegner huset eller [importerer gamle tegninger](https://housemadness.app/hjelp/importere-tegninger/), [henter tomt og terreng fra Kartverket](https://housemadness.app/hjelp/tomt-og-kart/) og lager hele settet med ett klikk på **Lag søknadstegninger**: situasjonsplan i 1:500, plan for hver etasje, snitt A–A og fire fasader på A3 med tegningshode. Plan, snitt og fasader tegnes i 1:100 når de får plass på arket. Snitt og fasader lages fra 3D-modellen, med gesims- og mønehøyde over gjennomsnittlig terreng, og det du tegner på et eget endringslag, vises som nytt eller revet.

Du kan tegne og se hele settet gratis med vannmerke. For å skrive ut i målestokk uten vannmerke trenger du Pluss. Planlagte priser står på [prissiden](https://housemadness.app/priser/). Se hvordan det gjøres i hjelpeartikkelen om [søknadstegninger og utskrift](https://housemadness.app/hjelp/soknadstegninger/), eller [åpne appen](https://housemadness.app/app/).

Et tegneprogram erstatter ikke kommunens krav eller en ansvarlig søker der loven krever det. Du er fortsatt ansvarlig for at tegningene stemmer med virkeligheten og med planen for tomta.

## Oppsummert

- Kommunen vil normalt ha **situasjonsplan (1:500)**, **plantegninger**, **snitt** og **fasader (1:100)**.
- Situasjonsplanen bygger på et oppdatert situasjonskart og viser avstand til nabogrense, bygninger og vei.
- Snitt og fasader viser høyder fra gjennomsnittlig planert terreng og terrenget før og etter.
- Vis tydelig hva som er **eksisterende, nytt og revet**, og sørg for at alle tegningene stemmer med hverandre.
- Mindre tiltak etter **§ 20-4** kan du søke om selv. Endringer i bærende konstruksjoner og større tiltak krever **ansvarlige foretak (§ 20-3)**.
- Sjekk alltid kommunens egen side og planen for området før du sender inn.

## Vanlige spørsmål

### Hvilke tegninger må være med i en byggesøknad?

Som hovedregel en situasjonsplan, plantegninger, snittegninger og fasadetegninger. Hva som trengs i akkurat din sak, avhenger av tiltaket, så les også kommunens egen side om krav til tegninger.

### Hvilken målestokk skal søknadstegningene ha?

Plan, snitt og fasader tegnes normalt i 1:100, og situasjonsplanen i 1:500 (1:1000 ved store tiltak). Tegningene må skrives ut i riktig målestokk, og målestokken skal stå på arket.

### Kan jeg søke selv uten ansvarlig søker?

Ja, for tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-4. Det gjelder blant annet tilbygg på inntil 50 m² BRA eller BYA, frittliggende bygninger som ikke skal brukes til beboelse på inntil 70 m², og bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel innenfor samme bruksenhet. Endringer i bærende konstruksjoner krever ansvarlige foretak.

### Hvor nær nabogrensen kan jeg bygge?

Hvis planen for området ikke sier noe annet, skal bygningen stå minst halvparten av høyden fra nabogrensen og ikke nærmere enn 4 meter (pbl § 29-4). Kommunen kan godkjenne kortere avstand, blant annet når naboen har gitt skriftlig samtykke.

### Hva er forskjellen på situasjonskart og situasjonsplan?

Situasjonskartet er kartutsnittet over eiendommen som du bestiller fra kommunen eller en kartleverandør. Situasjonsplanen er det samme kartet der du har tegnet inn tiltaket med mål og avstander til nabogrense, andre bygninger og vei.

### Hvorfor blir byggesøknader returnert på grunn av tegningene?

Vanlige årsaker er feil målestokk, manglende avstander på situasjonsplanen, fasader uten terreng, høyder uten referanse og tegninger som ikke viser tydelig hva som er nytt, eksisterende og revet.

## Kilder

1. [Oslo kommune: Krav til tegninger](https://www.oslo.kommune.no/plan-bygg-og-eiendom/skal-du-bygge-rive-eller-endre/send-byggesoknad-selv/krav-til-tegninger/)
2. [Bærum kommune: Krav til situasjonsplan](https://www.baerum.kommune.no/tjenester/plan-bygg-og-geodata/byggesak/hva-skal-du-bygge-rive-eller-endre/krav-til-situasjonsplan/)
3. [Bærum kommune: Krav til tegningsgrunnlag](https://www.baerum.kommune.no/tjenester/plan-bygg-og-geodata/byggesak/hva-skal-du-bygge-rive-eller-endre/krav-til-tegningsgrunnlag/)
4. [DiBK: Byggesaksforskriften § 5-4 med veiledning](https://www.dibk.no/regelverk/sak/2/5/5-4)
5. [DiBK: Steg 4 – Tegne og plassere byggverket](https://www.dibk.no/verktoy-og-veivisere/atte-steg-fra-ide-til-ferdig-soknad/stegene-fra-ide-til-ferdig-soknad/steg-4-tegne-og-plassere-byggverket)
6. [DiBK: Byggesaksforskriften § 3-1 Mindre tiltak på bebygd eiendom](https://www.dibk.no/regelverk/sak/2/3/3-1)
7. [DiBK: Eksempler på byggearbeid på bærende konstruksjoner](https://www.dibk.no/bygge-eller-endre/arbeid-pa-eksisterende-bygg/barende-konstruksjoner)
8. [DiBK: Dette kan du ofte bygge uten å søke](https://www.dibk.no/bygge-eller-endre/bygg-mer-uten-a-soke)
9. [DiBK: Digitale tjenester for byggesøknader for privatpersoner](https://www.dibk.no/verktoy-og-veivisere/andre-fagomrader/fellestjenester-bygg/tjenestene/tjenester-for-privatpersoner)
10. [Lovdata: Plan- og bygningsloven](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-27-71)
11. [Lovdata: Plan- og bygningsloven § 29-4 Byggverkets plassering, høyde og avstand fra nabogrense](https://lovdata.no/lov/2008-06-27-71/%C2%A729-4)
12. [Lovdata: Byggesaksforskriften (SAK10)](https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-03-26-488)
13. [Lovdata: Byggteknisk forskrift (TEK17)](https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-06-19-840)
14. [Regjeringen: Rundskriv H-8/15 til plan- og bygningsloven § 29-4](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rundskriv-til-plan--og-bygningsloven--29-4.-byggverks-plassering-hoyde-og-avstand-fra-nabogrense/id2425382/)
15. [Ås kommune: Situasjonskart](https://www.as.kommune.no/tjenester/plan-bygg-og-eiendom/byggesak/skal-du-bygge-rive-eller-endre/situasjonskart)
16. [Tekna: Tre vanlige feil når vi skriver byggesøknader](https://www.tekna.no/kurs/innhold/tre-vanlige-feil-nar-vi-skriver-byggesoknader/)

---

© House Madness – https://housemadness.app/